Grudavatn feirer 50 år i år

Det er verdt å ha i minne når vi fredag 2. februar markerer Verdens våtmarksdag. Den er initiert av Ramsarkonvensjonen som ble opprettet i den iranske byen Ramsar i 1971. Bakgrunnen for etableringen av konvensjonen er å ta vare på våtmarksområder som er særdeles viktige for å opprettholde det utrolige mangfold av liv på jorda. Norge var blant de første landene som ratifiserte konvensjonen og i dag har vi 63 vernede våtmarksområder med Ramsar-status.

Blant disse er Jæren våtmarkssystem som omfatter 23 vernede våtmarker på Jæren. I dag skal vi trekke fram en av Ramsar-lokalitetene på Jæren, Grudavatn i Klepp som ble vernet for 50 år siden.

Fuglerik innsjø

Grudavatn er omgitt av intensivt jordbruk. Figgjoelvas utløp i forgrunnen. Foto: Erik Thoring

Grudavatn ligger i den nedre delen av Figgjovassdraget, bare fem kilometer fra Jærhavet. Nord for Grudavatnet ligger Vasshustjernet som også inngår i det 1854 dekar store naturreservatet og fuglefredningsområdet.

At Grudavatnet har hatt et usedvanlig rikt fugleliv har vært kjent lenge. Konservator Anders Bernhoft Osa ved Stavanger museum skrev i 1967 at «Grudavatnet er et av de beste tilholdssteder for ender på våre kanter, ja, kanskje den aller beste». Om høsten kan hele vatnet og myrene rundt om vrimle av mange hundre ender av forskjellige sorter, fortsetter han og legger til at det også er store hekkebestander.

Jaktforbud i 1960

Bernhoft Osa brukte sin posisjon i museet og som leder av Rogaland naturfredningsforening til å drive aktiv beskyttelse av fuglelivet. I 1960 lyktes det han å få på plass en 10-årig avtale med grunneierne om forbud om all jakt og eggsanking. At Grudavatn få år seinere ble Rogalands første våtmarksreservat etter datidens naturvernlov, kan tilskrives Bernhoft Osas innsats.

Grudavatnet og Vasshusvatnet ble senket i 1905 og 1919. Dette bildet viser den store innsjøen for senkingen. Foto: Klepp kommune

Grudavatn i dag er ikke hva det var for 50 år siden. Gjengroing som følge av næringstilførsler fra landbruk og bebyggelse har redusert den åpne vannflata dramatisk siden 1974. Det gjelder særlig bukta på Grude som i dag er helt gjengrodd med takrør. Det fører til endrede livsbetingelser for ender, riksefugler og andre vannfugler. Hekkebestandene blir redusert og det samme gjelder vatnets funksjon som beite,- trekk- og overvintringsområde.

3000 ender samtidig

Etter at all jakt opphørte i 1974 økte bestandene av ender betraktelig. Enkelte dager ble det talt nær 3000 ender i innsjøen. I dag er det mer usikkert om Grudavatn forsvarer topp rankingen fra 1960-tallet. Men du kan fortsatt ha stor glede av den fuglerike innsjøen og særlig om vinteren når andre innsjøer fryser til med is. Da kan det oppholde seg hundrevis av ender i den delen av innsjøen som ikke fryser igjen.

Og kanskje kan det droppe en og annen sjeldenhet? Det har skjedd mange ganger før. På Grudavatnets imponerende sjeldenhetsliste inngår arter som bronseibis, rødstrupesanger, rødhodeand, tartarpiplerke, elvesanger, alaskasnipe og stylteløper. I 2017 var det registrert ikke mindre enn 248 fuglearter i Grudavatn. Den lista er sikkert lengre nå, fordi det er mange feltornitologer i fylket som jamnt og trutt svinger innom en av Jærens mest fuglerike innsjøer.

Verdens våtmarksdag fredag 2. februar.

Her kan du lese mer om Grudavatn og de 22 andre Ramsar-områdene i Jæren våtmarkssystem.

Naturvernforbundet i Rogaland har ansvar for driften av Besøkssenter våtmark Jæren, ett av seks nasjonale, autoriserte våtmarkssentre.

Hovedbildet: Vasshustjernet (foran) og Grudavatn er Rogalands første vernede våtmark. Det skjedde for 50 år siden, i 1974. Foto: Marius Harlem

Artikkelen er skrevet av Erik Thoring.