Hvis fredning av leppefisk i Stavanger kommune fører til økt uttak andre steder i landet, må det problemet løses der og da. Det bør innføres et totalt forbud mot fiske etter leppefisk på lengre sikt.
Det mangler dokumentasjon på at leppefisk er et effektivt tiltak mot lakselus. På Havforskningsinstituttets sider kan man lese at antallet lus øker selv med rensefisk til stedet, og man har vanskeligheter med å finne rensefisk med lakselus i magen. Dødeligheten er i praksis 100%, hvert år dør 50 millioner rensefisk (leppefisk og rognkjeks) i norske laksemerder, og det fanges årlig 23 millioner leppefisk.
Vi fanger altså et enormt antall ville dyr og setter dem ut i et miljø der vi vet de dør etter ganske kort tid. På toppen av det hele vet man ikke engang om dette har noen effekt mot lakselus. Fiske etter leppefisk er uetisk på så mange plan.
At Fiskeridirektoratet sine reguleringer “bygger på råd fra Havforskningsinstituttet” er en omskrivning som gir et helt feil bilde av situasjonen. Ja, de har fått innspill, men har ikke “bygget på” dem. Å bygge på noe betyr jo at man legger noe til grunn og at resten av argumentasjonen og konklusjonene kan føres tilbake til dette. Når HI skriver i sin risikovurdering fra 2022 at “Vi konkluderer derfor med at dersom dagens praksis med bruk av villfanget leppefisk opprettholdes, må det forventes at uønskede hendelser som smittespredning og genetisk endring vil forekomme. Risikovurderingen baserer seg på dagens status og kunnskap om bruk av villfanget leppefisk som rensefisk i oppdrett, og gjelder så lenge dagens praksis videreføres.” så sier det seg selv at denne risikovurderingen ikke ligger til grunn for Fiskeridirektoratets regulering.
Kort sagt; forbud i Stavanger først, forbud nasjonalt etterhvert. Stavanger kommune bør gå foran og vise vei!
Bildet: Gressgylt. Foto: Rudolf Svensen