Elektrifisering – oljeselskapenes negative miljøsatsing
DEBATT: Nå burde tiden være moden for å reversere beslutningen om elektrifisering av gass- og oljeplattformer.
Innlegget er skrevet av Hallgeir H. Langeland (Naturvernforbundet i Rogaland), Egil Tjensvold (Naturvernforbundet Strand) og Rune Folkvord (Vassdragsvernrådet Naturvernforbundet), og stod på trykk i Stavanger Aftenblad 10.03.2020
FOTO: Harald Pettersen/Equinor.
Som kjent er CO₂-nivået i atmosfæren en årsak til oppvarming på jorden. Får økningen fra dagens CO₂-nivå fortsette, vil det bli svært vanskelig å fortsette livet her slik som vi kjenner det i dag. En annen og like farlig trussel er hurtig krympende naturmangfold.
Utslippet blir ikke null
Som et tiltak til å redusere oppvarmingen, er oljeselskapene i ferd med å elektrifisere plattformene. Energibehovet skal dekkes med elkraft fra land (landstrøm). Ved å sende landstrøm til plattformene, mener selskapene at CO₂-uslippet fra produksjonen på plattformene vil bli tilnærmet null. Men CO₂-utslippet til atmosfæren blir ikke null! Når landstrøm brukes på plattformer i Nordsjøen, vil det oppstå energitap. 15 prosent av den produserte landstrømmen går da tapt i denne overføringen. Rapporter er utarbeidet av blant andre Statoil/Equinor, studentrapport ved Fagskolen Rogaland (ref. Svend Øvrebekk). Eivind Hiis Hauge (tidligere rektor NTNU) har uttalt tilsvarende.
Ved elektrifisering mister plattformene også varmen fra gassturbinen.
Til sist vil den gassen som ved elektrifisering ikke lenger skal brukes på plattformen, sendt til kontinentet, med energiforbruk/-tap (tilsvarende 5-10 prosent av utsendt landstrøm). Der blir gassen brent, og all CO₂ havner i atmosfæren.
Siden energitapet fra landstrøm og gasstransport må erstattes med energi fra annet hold, import fra Europa med «skitten kraftmiks», blir resultatet negativt og atmosfæren mottar mer CO₂ ved elektrifisering enn når gassen blir brukt i turbiner på plattformen.
Flytter utslipp til utlandet
Dette vil spesielt være tilfelle når gassturbinene på plattformen har virkningsgrad over ca. 50 prosent. Equinor opplyser at de nå er over 60 prosent. Hvis noe skulle elektrifiseres, så er det i hvert fall ikke de nyeste plattformene, slik det nå gjøres.
Det som Norge gjør med elektrifisering av olje og gassplattformer, er å flytte CO₂-utslippet til utlandet. Og i tillegg øke utslippet.
Elektrifisering av plattformer vil kreve 10-15 TWh i året. Det betyr tilsvarende mindre elkraft til bruk på land, mindre til industri og transport, men økt press med naturødeleggende utbygging av vassdrag og vindkraft. Målet må være å minske CO₂-utslipp til atmosfæren uten reduksjon av naturmangfoldet.
Oljeselskapene har en økonomisk gevinst av elektrifisering, når gassbrenning foregår et annet sted så slipper selskapet å betale CO₂-avgift. Kostnadene for tusenvis av tonn med kobberkabler og landstrømanlegg er det i hovedsak den norske stat, og vi som betaler med økte strømpriser, gjennom Statnett. Nå burde tiden være moden for å reversere beslutningen om elektrifisering av gass- og oljeplattformer.
Kortreist elkraft
Elektrifiseringen av plattformene kan gjøres mer miljøvennlig ved å forsyne plattformen med kortreist elkraft fra havvind. Modifisering av gamle gassturbiner ville også være et positivt miljøtiltak. Dermed kan elkraft fra land få en miljøvennlig bruk f.eks. ved elektrifisering av transport.
Når vi tenker på klima og miljø, må vi tenke globalt. Det er ikke hensiktsmessig å elektrifisere norsk sokkel med elkraft overført fra land. Det vil bare resultere i større CO₂-utslipp. Gode tiltak kan heller være havvind og/eller nye gassturbiner på plattformene.
Nyeste nyheter
Miljødirektoratet kritisk til Karmøyvei
3. mars 2020
Miljødirektoratet mener at planlagt veitrase på Karmøy vil få store negative konsekvenser for et stort sammenhengende natur- og kulturlandskap med nasjonale og vesentlige regionale natur-, friluftslivs- og landskapsverdier.
Vær vaktsom - padder i veien!
20. mars 2020
Paddetrekket ved Litle Stokkavatn er kanskje ikke vårens vakreste, men definitivt blant de artigste.
Kontaktinfo
Post: Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger
Besøk: Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger.
Inge Steenslands hus, Henrik Ibsensgate 61, 4021 Stavanger
Telefon NiR: 966 10 221
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no
Åpningstid kontoret: 08.30–15.30
Telefon BVJ: 977 12 253
E-post: hanne@bvj.no
Telefon utleie: 977 94 816
E-post: utleie@mostun.no
Kontonummer drift: 1503 80 05879
Giverkonto (naturvernfadder): 3201 41 63327
Organisasjonsnummer: 971 339 993