20 år med dugnad på Store Marøy
I år er det 20 år siden Store Marøy fikk sin første skjøtselsplan. Året etter startet et fåtall ildsjeler det møysommelige og tidkrevende arbeidet med å rydde øya for skog og kratt. Øya var sterkt preget av mer enn 40 år uten beitedyr og skjøtsel. Den siste familien flyttet fra Marøy i 1957.
6000 dugnadstimer
I løpet av 20 år har flere hundre frivillige lagt ned mer enn 6000 dugnadstimer og tatt ut minst 100 favner ved. Arbeidet har gitt synlige resultater. 2/3 deler av øya er ryddet for skog og kratt. Lyngheia er restaurert på hele østsida. Slåttenger og naturbeitemarker er tilbake igjen og siden 2004 har villsauer bidratt til å holde det åpne landskapet åpent. Marøy har blitt et populært utfartsted for folk med kajakk og mindre båter. Mange uten båt har dessuten benyttet seg av badebåten “Marøyferjå”, et tilbud som pågikk i ti år og som fraktet over 3000 personer.
Ferdig rydda?
Har Naturvernforbundet og dugnadsgjengen kommet til veis ende? Er Marøy ferdig rydda? Nei. Det gjenstår fortsatt mye buskfuru, bjørk og einerkratt å rydde i den søndre del av øya. Men sitkagranskogen får stå, inntil grunneier Stavanger kommune bestemmer noe annet. Skal de snart 60 år gamle sitkgranene fjernes må det skje av profesjonelle trefellere med tungt utstyr.
I år er 20 års jubileet for Marøy markert med en splitter ny skjøtselsplan. Den er laget av naturforvalter Rune Søyland i Ecofact AS i samarbeid med Naturvernforbundet og med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Rogaland og Stavanger kommune. Planen gir en detaljert og konkret oppskrift på god drift av Marøy i årene framover.
Kritisk truet slåttemark
I arbeidet med planen har naturforvalter Søyland kartlagt to gamle slåttenger lengst nord på Marøy. Begge de to engene har mellom 25 og 30 plantearter og habitatspesialister som er typiske for fattig slåttemark. Det betyr at slåttengene på Marøy oppnår verdien B, hvilket betyr “regionalt viktig slåttemark”.
Det er en liten sensasjon. Slåttemark står i dag oppført på Nasjonal rødliste som kritisk truet naturtype. Marøy har altså en naturtype som står i fare for å bli utryddet!
Dugnadsgruppen har berget kystlyngheia fra å bli historie. Nå er det de to slåttengene nord på øya som skal pleies etter gamle tradisjoner. Ikke bli overrasket om du til sommeren treffer på hesjer på Marøy!
Foto 1: Kjelvene i nord er en gammel slåtteng som er innegjerdet med stein. Enga nesten 1 dekar stor. Like øst for Kjelvene ligger det en annen og litt mindre slåtteng like i sjøkanten.
Foto 2: I september inviterte Naturvernforbundet til vandrehøring på Marøy der naturforvalter Rune Søyland presenterte sine funn og forslag.
Vel blåst vindkraftdebatt!
3. september 2019
Opphold, solglimt, smilende politikere og 150 tilhørere. Hva mer kan vi be om? Vindkraftdebatten på Mostun torsdag kveld ble en suksess!
Hummeren må beskyttes bedre!
31. oktober 2019
Årets hummersesong er i gang, og det fiskes på en rekordlav bestand som har vært synkende siden 1945. Det er på tide at regelverket skjerpes, at vi lar de store hummerne gå, og at det settes en effektiv stopper for det ulovlige fisket. Tallenes tale er krystallklar, hvis vi vil ha mer hummer må vi gjøre noe med måten vi forvalter den på.
