Det øker på med stadig nye vindkraftplaner i fylket vårt. En av de foreslåtte uttalelsene til årsmøtet i Naturvernforbundet i Rogaland handler om dette temaet.
I 2024 feiret vi i Naturvernforbundet at videre utredning av vindkraft på Gilja og i Sirdal (Skreå og Bergeheia) ble stoppet. En langvarig innsats mot vindkraft ble endelig belønnet med en seier til naturen. Men fortsatt dukker det opp nye utbyggingsforslag og dette utgjør en stor trussel mot det som er igjen av natur i fylket vårt. Vi ser et mønster der utbyggere sikrer seg grunneieravtaler før planene blir offentlige. Så lenge områder ikke vernes eller kommuner gjør prinsippvedtak, vil det være et kontinuerlig press mot nye vindkraftprosjekter i Rogaland. Vi må derfor fortsatt kjempe mot dette. Det er nok nå!
Omtrent slik lyder forslaget til årsmøteuttalelsen om vindkraft. Utviklingen er nemlig skremmende. I Rogaland er det nå allerede, ifølge Stavanger Aftenblad, 257 vindturbiner fordelt på 18 vindparker. Disse produserer nok strøm til å dekke årsforbruket til omtrent ni av ti husstander i Rogaland. Så det mangler ikke på kraft til behovet som trengs i vårt fylke, med tanke på alle vannkraftressursene vi har utenom.
Rogaland er en versting
Men saken er at en svært stor del av kraftproduksjonen ikke kommer Rogaland til gode. Krafta transporteres ut av vårt distrikt, mens vi sitter tilbake med landets høyeste strømpriser og rasert natur. Rogaland er landet «versting» når det gjelder naturtap. Det finst knapt urørt natur igjen. Samtidig står, paradoksalt nok, de naturfiendtlige vindkraftprosjektene i kø. En rekke grunneiere rundt i Rogaland har gjort avtaler med vindkraftselskaper. I Sør-Rogaland er både planene for Moldalsknuten i Sokndal, Moifjellet i Bjerkreim, Mellomstrand i Time, Bjordal i Bjerkreim, Hegrestad på grensa mellom Hå og Eigersund eksempler på planlagte trusler mot gjenværende naturområder.
Samtidig har NRK nylig avdekt at store beløp fra ødeleggelsene av natur i vår del av landet ender i skatteparadiser. Utenlandske investorer drar nytte av at vi mister naturen vår.
Prinsippvedtak
Hadde lokalpolitikerne forstått alvoret i situasjonen, kunne de ha gjort prinsippvedtak om vindkraft i egen kommune. Kommunene har mulig til å si prinsipielt nei til å utrede vindkraft i naturen. Gjør de det, vil mye natur kunne bli spart og en kan på det viset også redusere presset fra utbyggerne. Dessverre ser det nå ut til at framtidas Rogaland mest vil bestå av bygninger, veier, landbruks- og oppdrettsarealer og industriområder (inkludert vindmølleparker og andre kraftinstallasjoner). Natur kan det bli smått med.
