Solsatsprosjektet går mot slutten

 

Etter 5 år med prosjekt Solsats runder vi av et godt samarbeid med Stavanger kommune og Rogalands fylkeskommune.

Bakgrunnen for Naturvernforbundet i Rogalands initiativ til oppstart av Solsats var heftige vindkraftdebatter i 2019, og der vi ønsket å rette fokus på andre fornybare energialternativ uten store konflikter. Installasjon av solenergi på eksisterende tak og flater er i stor grad konfliktfritt, reduserer belastningen på overføringsnettet og kan redusere behovet for bygging av nye luftspenn. Samtidig som dette skjedde registrerte vi at Stavanger hadde satt seg ambisiøse klimamål, og vi ønsket å hjelpe dem videre med sine mål knyttet til solenergi. Det var i en tid med økende fokus på og interesse for klimasaken, og gjennom prosjektet ønsket vi å vise folk hvordan de kan være med å bidra.

Tidlig i prosjektfasen jobbet vi med mulighetsstudier og erfaringsnotat for å se hvor vi stod og for å definere behov i prosjekt. Vi vurderte ulike segment; private boliger og fritidsboliger, borettslag og boligsameier, landbruket, næringsbygg og offentlige og kommunale bygg. Felles for alle segmentene var manglende kunnskap definert som den største barrieren, sammen med behov for et godt rammeverk og betingelser for solenergi i Norge. Basert på dette ble det besluttet at Solsats skulle ha både en pådriver- og veilederrolle overfor alle segmentene.

I løpet av prosjektperioden har vi hatt fokus på informasjonsarbeid, og det er arrangert flere møter for sluttbrukere både i husholdnings-, borettslags- og landbrukssegmentet. Disse har vært både fysiske og digitale. I tillegg til informasjonsmøter har vi bistått ved direkte henvendelser fra sluttbrukere i alle segment. For næringslivet har vi gjennomført møter for næringsaktører og sikret at solenergi var tema både under de lokale Broen til framtiden-konferansene og det har vært tema ved ulike  frokostseminar. 

Tidlig i prosjektperioden varslet Enova reduksjon i støtten til husholdninger. Her jobbet vi tydelig både mot Enova og klima- og miljøministeren og for å unngå reduksjon i støtten. Det ble også levert brev til klima- og miljøministeren for å foreslå et mer forutsigbart støttesystem for borettslag og sameier. Under hele perioden er det levert ulike høringsinnspill til klimaplaner, landbruksplaner, næringsstrategi og forslag til lovendring for deling av overskuddsenergi. 

Tidlig i prosjektet tilsluttet Rogaland fylkeskommune seg satsingen. Dette gjorde det mulig å jobbe ut mot flere kommuner i området. Dessverre var det ikke rom for kommunene å tilslutte seg prosjektet fordi det ikke kunne forankres i kommuneplaner. Som alternativ innledet vi samarbeid med Klimanettverk Jæren. Gjennom dette samarbeidet nådde vi ut med informasjonsmøter til landbruket og vi arrangerte studietur for ansatte i klimanettverkets kommuner.

I løpet av prosjektet har vi hatt samarbeid med lokale nettverk som Grønn by, Klimapartnere, Solenergiklynger, solenergiforeningen, Lnett, Multiconsult og en rekke leverandører og aktører innenfor bransjen.

Fra å være en veldig nedtonet og delvis nedsnakket energiform i begynnelsen av prosjektperioden har vi registrert en stor omveltning. I dag er dette et relevant tema både blant privatpersoner, i næringslivet og blant politikere. I løpet av hele prosjektperioden har vi fulgt utviklingen av anlegg i Lnett sitt nett, og vi registrerte en stor økning av installerte solcelleanlegg. Særlig husholdninger, landbruk og næringsliv har satset stort på solenergi de site årene. Også Stavanger kommune har gjort studier av egne bygg og er i gang med å realisere flere prosjektene.

Når vi runder av prosjektet er Stavanger kommunes en foregangskommune når det kommer til å satse på solenergi både på egen bygg og når det kommer til å legge til rette for solenergi innenfor egen kommunegrense. Vi takker for et godt samarbeid.