Frykter omfattende vegbygging i uberørt natur

Fram til nå har grunneier måttet godtgjøre at investering i vegbyggingen må være regningssvarende. Det vil si at inntektene som veien utløser må være minst 50 prosent av kostnadene ved vegbyggingen. Det kan typisk dreie seg om uttak av skog, nydyrking eller andre landbruksrelaterte tiltak.

Nå har Landbruksdirektoratet fått «ei ny forståing» av landbruksvegforskriften i jordlova. Hvor denne nye forståingen kommer fra eller er begrunnet med, sier direktoratet ingen ting om. Konsekvensen er imidlertid dramatisk. Den nye tolkningen betyr at det er selve bruken av vegen som skal være regningssvarende. Det betyr at enhver bruk av vegen som kaster noe av seg er regningsvarende og dermed åpne for en utstrakt bygging av fritidsveger i uberørt natur.

Hamrabø i Suldal

Det er to byggesaker fra Suldal som fått Landbruksdirektoratet til å endre praktisering av regelverket. Det ene saken  gjelder en 1050 meter lang veg til Hovdestølen i Hamrabøheia. Grunneier har tidligere søkt og fått avslag (2011) på en tilsvarende veg i samme område. I 2019 startet grunneier bygging av Hovdestølvegen uten å ha søkt om løyve. Etter pålegg fra kommunen søkte han løyve til bygging av enkel traktorveg og fikk det. Naturvernforbundet påklaget vedtaket, men før klagen ble behandlet omgjorde Statsforvalteren i Rogaland byggeløyvet. Omgjøringsvedtaket ble påklaget av grunneier og Landbruksdirektoratet har instruert Statsforvalteren om å gjøre om sitt omgjøringsvedtak.

Erfjord i Suldal
Den andre saken gjelder en 4, 6 kilometer lang landbruksveg fra Aas/Bogland i Erfjord til Samlingsdal 600 meter over havet. Grunneierne fikk kommunalt byggeløyve, Naturvernforbundet klaget og Statsforvalteren omgjorde byggeløyvet. Avslaget ble klaget til Landbruksdirektoratet som etter «ny forståing» av landbruksvegforskriften har instruert Statsforvalteren om å annullere omgjøringsvedtaket.

Fritt fram

Naturvernforbundet mener at senkningen av terskelen for bygging av såkalte landbruksveger kan føre til omfattende nedbygging av uberørt natur. Det betyr fysiske inngrep, tap av naturopplevelse, skade på friluftsliv og fragmentering av sammenhengende naturområder. I tillegg innebærer fritidsveiene introduksjon av motorisert ferdsel. Det er en sterkt betenkelig utvikling i en tid der vi har en global naturkrise som norske myndigheter må møte med sterkere restriksjoner på nedbygging av natur, ikke det motsatte. Den største årsaken til tap av arter er arealinngrep og ødeleggelse av natur.

Naturvernforbundet har påklaget de to sakene i Suldal til Landbruksdirektoratet.

Helgaland i Hjelmeland

I Hjelmeland har turgåere på stien fra Kleivaland til Trodla-Tysdal med forferdelse registrert en bilveg som skjærer seg gjennom det vakre kulturlandskapet til den nedlagte gården Helgaland. Søk i Hjelmeland kommune viser at grunneiere har fått tillatelse til å bygge 2000 meter enkel traktorveg  fra Ritland via gården Kløv og til Helgaland. Et så inngripende prosjekt er vedtatt administrativt. Ingen politisk behandling eller offentlig høring. Statsforvalteren har hatt anledning til å gripe inn, men har ikke gjort det.

Veien skal brukes til landbruksformål, -dyrking, beite og skogsdrift. Helgaland-gården har vært fraflyttet i flere tiår.

Naturvernforbundet mener veiprosjektet ikke tilfredsstiller kravene i vegforskriften og at vegen er bygd er i strid med byggeløyvet om enkel traktorveg.

Ved bygging av enkel traktorveg skal vegen tilpasses terrenget. Da skal man gå rundt fjellet og ikke sprenge seg gjennom som ved Helgaland.

I 2016 ble det tillatt bygging av landbruksveg langs det verna Hamrabøvassdraget. Vegen til Hovedstølen kommer i tillegg.