Naturverner og energispesialist

Rune Folkvord har lang fartstid som frivillig i Naturvernforbundet. Han har vært aktiv i lokallaget i Strand i om lag 25 år og er nå også medlem i Naturvernforbundets Vassdragsvernråd. Interessen for naturvern kom seint, men godt.

Rune Folkvord med Viglesdalsvatn i bakgrunnen. Lyse- og Årdalsheiene var Runes arbeidsplass da han jobbet som anleggsingeniør for Lyse på 1960-tallet.

– Jeg er utdannet anleggsingeniør og har brukt noen år av mitt yrkesliv på å bygge ned natur i Lyseheiene. Det var på tide å gjøre godt igjen.

Nettopp ingeniørbakgrunnen kom godt med da han og kona Leena kjøpte tomt ved Fiskåna på Jørpeland. Da kunne han realisere alle ideer om å bygge et energieffektivt hus med gode materialvalg. Rune bestilte et 170 kvm stort passiv-hus av et lokalt byggefirma. Han kunne ikke bygge huset sjøl slik han har gjort tidligere da familien bygde hus ved Vostervatn. Men løsningene har han hatt innflytelse på.

– Kledningen er uhøvla kjerneved av lerk, hogd og skåret i Strand. Kledningen er kun behandlet med naturvennlig og nesten gratis jernvitrol for å gi overflaten en fin, grå patina, forteller han.

I passivhus er isolasjonen alfa og omega. 45 cm i tak og golv, 30 cm i vegger. Huset er pottetett og er helt avhengig av et godt ventilasjonssystem. I utskiftingen av lufta blir 80 prosent av varmen gjenvunnet i en varmeveksler. Denne varmen sammen med en luft til vann varmepumpe og 11 kvm solfanger på taket er husets energikilde. Vannbåren bergvarme var et alternativ, men det ble for dyrt.

– Når jeg om ikke lenge skal bytte ut dieselbilen med en el-bil skal jeg installere solceller på taket slik at jeg kan lade mesteparten av bilbatteriet selv.

Men har huset svart til forventingene? Ville Rune gjort det samme om igjen i dag?

– Absolutt, svarer han. – Huset har levert akkurat som forventet, både med tanke på lavt strømforbruk og komfort. Det er et særdeles godt hus å bo. Det er heller ingen grunn til å bli skremt av alle de tekniske dippeduttene. Det bare virker. Men man bør  ha vedlikeholdsavtale på varmeanlegget.

-Du ville ikke gjort noe annerledes om du hadde bygd huset i dag?

-Jeg ville nok satset på solceller framfor solfangere. Nytteverdien er større. Og så skal tørketrommelen selges, den har aldri vært i bruk. Tørkesnor ute, hobbyrom og badstue er supert som tørkeplass.

Fem solfangere dekker 11 kvm og bidrar med oppvarming av vann til husets varmeproduksjon. Foto: Rune Folkvord

Så tror jeg at batteriteknologien snart kan bidra stort i fornybar energiproduksjon. Lading av el-bil, fast batteri med solstrøm og/eller billig strøm om natten vil dekke mye av eget forbruk og ta vekk toppbelastning fra nettet. Det du ikke bruker sjøl kan du levere på nettet. Batteriene  vil bli våre nye kraftmagasiner.

Han mener det er et stort potensiale i å frigjøre energi i dagens bygningsmasse. Rune foreslår at staten gir folk billige lån og store tilskudd til energisparing og effektivisering. Å utnytte potensialet i bygningsmassen vil koste staten 1 300 milliarder kroner over 30 år (43 mrd pr år). Det vil være lønnsomt for staten, generere arbeidsplasser og det vil være lønnsomt for forbrukerne.

– Da slipper vi å bygge kostbare og kontroversielle kraftledninger på kryss og tvers. Vi trenger heller ikke å bygge ned natur til vindkraft eller vannkraftproduksjon. Vi kan elektrifisere samfunnet uten å belaste natur og dyreliv. Og samtidig oppfylle våre mål om klimakutt. Det er bare å gå i gang, oppfordrer ingeniøren og naturverneren fra Jørpeland.