Mindre kø og bedre miljø med Ålgårdbanen

Vi foreslår at Ålgårdbanen gjenåpnes først slik at togene kan avlaste E39 mens den bygges ut. Vi foreslår at E39 oppgraderes i eksisterende trase til en trafikksikker to-tre felts veg med fysisk midtdeler og planfrie kryss. Strekningen Hove-Osli holder allerede en slik standard. Ved Osli og Bråstein foreslår vi at sideveier samordnes og at det bygges to nye og mer kompakte planfrie kryssløsninger. Mellom Kongeparken og Limavatnet legges ny E39 i tunnel.

Med en slik løsning kan Ålgård få et dobbelt så raskt kollektivtilbud som i dag, en sikrere E39, bedre trafikkflyt, lavere kostnad, mindre bompenger, færre og mindre inngrep i landskapet og mindre tap av matjord. Det er kort og godt en løsning som alle interesser vinner på.

Erfaringer fra andre land viser at gjenåpning av nedlagte baner har stor suksess. Det samme kan skje ved gjenåpning av Ålgårdbanen som har et trafikkpotensiale på mellom 500.000 og 1,4 millioner reiser i året, avhengig av frekvens.

Den nesten 12 kilometer lange banen mellom Ganddal og Ålgård ble åpnet i 1924 og kostet 2,7 millioner kroner. I 1955 ble persontrafikken innstilt, mens godstrafikken blir avsluttet i 1988. Flere politiske partier har med ujevne mellomrom foreslått å gjenåpne Ålgårdbanen, men det har aldri blitt lagt kraft og tyngde bak kravet. Veibygging har alltid hatt første prioritet  i regionen. Nå ønsker BaneNor å fjerne Ålgårdbanen fra jernbanekartet og frigjøre traseen til andre formål.

(Vedtatt av fylkeslagets årsmøte 2021)

Bildet: Ålgårdbanens trase er stort sett intakt og blir i dag brukt som turvei.