Velg en side
  1. Hjem
  2. Nyhetene
  3. Basehoppere har også bein å gå på, som alle andre som vil til Kjerag

Basehoppere har også bein å gå på, som alle andre som vil til Kjerag

11. november 2019

Mens basehopperne er bekymret for at de må gå i to–tre timer til Kjerag, er vi bekymret for naturen langs Lysefjorden.

Kronikk av: Sindre Bø, William Ottestad, Marthe Bowitz-Knudsen og Erik Thoring. Foto: Simen Haughom, Spectacular Norway

For første gang siden 2011 fikk Stavanger BASE-klubb avslag på søknaden om å fly skytteltrafikk med helikopter til toppen av Kjerag i 2020, og reaksjonene i base-miljøet er sterke. Denne saken handler ikke om ekstremsportutøveres behov og bekvemmelighet, men om bærekraftig forvaltning av et belastet naturområde.

Verneområde

Som en del av Frafjordheiane landskapsvernområde er Kjerag underlagt strengt vern. I forskrift om verneplan framgår det at allmennheten skal ha mulighet til enkelt friluftsliv hvor naturen i liten grad er tilrettelagt. Basehopperne i Lysefjorden har i mange år fått glede av unntak fra disse vernebestemmelsene. I en bekymringsmelding til Miljødirektoratet i 2017 ble det påpekt at dette var et lovbrudd. Verneområdestyret har nå kommet til at et slikt unntak ikke kan opprettholdes fordi det bryter med intensjonen i vernebestemmelsene.

Det hører også med til saken at Miljødirektoratet har foreslått at Frafjordheiane, inklusive Kjerag, blir omgjort fra landskapsvernområde til nasjonalpark. Forslaget indikerer at sentrale og regionale myndigheter ønsker strengere vernebestemmelser i et naturområde med internasjonale verneverdier.

Et annet poeng: Kjerag og områdene rundt er registrert som villreinområde. Villreinforvaltningen har en strategi der bestanden skal økes slik at dyra tar i bruk beitearealer som ikke har vært i bruk de siste 20–30 åra. Det klinger dårlig å akseptere helikoptertrafikk i en framtidig nasjonalpark som også skal romme en dyreart Norge har spesielt ansvar for.

Tøffe folk, kan gå selv

Heli-boogien i Lysebotn i midten av juni er blitt en mangeårig tradisjon, til tross for at den bryter med prinsippet om enkelt friluftsliv. Basehopperne må gjerne arrangere en base-festival, men uten bruk av helikopter hvis verneplanen skal tas på alvor.

At basehopperne har hatt klippekort på helikopter, har alltid vært et mysterium. De kommer fra hele verden til Lysefjorden mange måneder hvert år, og er en ressurssterk gruppe personer med god fysikk og åpenbart tøff mental innstilling. Så hvorfor kan ikke de gå opp som alle andre?

Det er mange brukere av Kjerag, titusenvis hvert år. Noen klatrer opp, andre hopper eller flyr ned. De fleste nøyer seg med fotturen til Kjeragbolten og tilbake. Mange kunne sikkert ønske seg helikoptertransport når man er sliten eller været slår om. De aller fleste har respekt for at i sårbar og verna natur tar vi oss fram for egen maskin. Men ikke for basehopperne, de trenger visst hjelp.

Fremmedelementer i naturen

Det er ikke riktig det som er nevnt i mediene om at «det ikke [har] kommet klager». Jo, leder i Stavanger BASE-klubb Stein Edvardsen, flere har klagd. Og selv om det er mange som ikke klager, så betyr det ikke at de er positive til helikopter-basert turisme. Helikopter-boogien introduserer et voldsomt støynivå på Kjeragplatået i en periode som er attraktiv for vanlig friluftsliv.

Det har også vært eksempler på at basehopperne får flydd opp diverse konstruksjoner som de monterer i fjellet på Kjerag, og som benyttes for å gjøre utsprangene enda mer spektakulære. I tillegg har de tatt med seg gjenstander som sykler, oppblåsbare leker, fakler, røykbokser og annet som de hopper ut med for moro skyld, og som har medført forsøpling i fjellsiden nedover mot Geitaneset.

BASE-sporten har opplevd en stor økning i dødsulykker de siste årene. Det har vært flere ulykker på Kjerag også i forbindelse med heli-boogien, og ut fra et samfunnsperspektiv er det problematisk å gi helikopter-tillatelse for en aktivitet som øker faren for kostbare og risikable redningsaksjoner i et verneområde.

Det siste året har det pågått et ryddearbeid langs kanten av Kjerag for å fjerne ulovlig plasserte ekspansjonsbolter som er boret inn i fjellet av ulike brukere som har tatt seg til rette. Hittil er det fjernet 70 slike bolter, og ennå er ikke ryddejobben over. Hvis ikke myndighetene forvalter Kjerags natur i henhold til verneplanen, så kommer dette unike fjellet til å ende opp som en sveitserost. I dette bildet er helikopterbasert basehopping en av flere aktiviteter å stramme inn på.

Grotesk argumentasjon

Det er forståelig at basehopperne ønsker å beholde privilegiet deres, men motstanden deres kan også tolkes som sutring fordi de må ta beina fatt noen dager. I søknaden om helikopter-løyve bruker Stein Edvardsen begrepet «utrolig tragisk» om muligheten for at basehopperne må begrense heli-hoppingen. Begrepet i-landsproblem har herved fått en ny dimensjon. I en tid med klimaendringer og tap av villmark og biologisk mangfold, virker det grotesk å argumentere for helikoptertransport i vernet natur. En ting er CO2-utslippet, men hele saken framstår som et symbol på menneskets fatale oppfatning av seg selv som naturens herre.

Heli-boogien har utvilsomt en markedsføringsverdi for Kjerag, men i forvaltningsplanen er det slått fast at naturvern skal være overordnet andre interesser. Helikoptertransport av basehoppere bryter etter vårt syn både med verneplanen og med det overordnende prinsippet for allemannsretten, hvor retten til fri ferdsel samtidig setter krav til hensynsfull ferdsel.

Kronikken stod på trykk i Stavanger Aftenblad 9.11.2019.

Forrige nyhet

Hummeren må beskyttes bedre!

31. oktober 2019

Årets hummersesong er i gang, og det fiskes på en rekordlav bestand som har vært synkende siden 1945. Det er på tide at regelverket skjerpes, at vi lar de store hummerne gå, og at det settes en effektiv stopper for det ulovlige fisket. Tallenes tale er krystallklar, hvis vi vil ha mer hummer må vi gjøre noe med måten vi forvalter den på.

Neste nyhet

Møt vår nye publikumsansvarlig!

14. november 2019

Anne-Mette Glasø Olaussen er ansatt som publikumsansvarlig på Mostun natursenter i 50 % stilling.